Standard (EADGBE)
Når mørket no har sænka sæ
går æ stilt igjennom rommet
og følelsan dæm slit I mæ
ka vil framtia gi ?
og den arven vi har gitt dæ
kan vær tung å ta med sæ
vil du spør oss, vil du last oss?
vil du kaill det for ett svik?
Men sola som gikk ned I kveld
ho ska skin for dæ, min kjære
og føglan som e fri dæm ska vis veg og alt ska bli
mykji lys og mykji varme
tru og håp det kain du få med
mange tåra, tunge stunde e æ redd førr at det bli
Når sola jage natta bort, så kryp du tett innte mæ
og glømt e aill de tunge tankan, dæm æ hadd I går
I liv og latter spør du mæ og regnet og om sola
og svaran som æ gir dæ e itj dæm æ hadd I går
Men sola som gikk ned I kveld
ho ska skin for dæ, min kjære
og føglan som e fri dæm ska vis veg og alt ska bli
mykji lys og mykji varme
tru og håp det kain du få med
mange tåra, tunge stunde e æ redd førr at det bli