Standard (EADGBE)

Torsk og laks, sursild i laka’, er no’ drit je itte vil smaka

åbbor, er mat for meg, åbbor, itte torsk og sei,

men fin og blank åbbor.

Hele vår’n sit je og pilker, ser i hølet med auga på stilker

åbbor, er mat for meg, åbbor, itte torsk og sei,

men feit og fin åbbor

Når je sit på kafé i Gjøvik, kelner’n kjem med reker i aspik

blir je sur og tverr som en stut, sjå å få detta svineri’ ut

Torsk og laks, sursild i laka’, er no’ drit je itte vil smaka

åbbor, er mat for meg, åbbor, itte torsk og sei,

men fin og blank åbbor.

Solo

– – – – – –

Sødd og ost, pudding og pølse, den slags mat gir kvalmende følelse

åbbor, er saker for meg, åbbor, blir je aldri lei,

en sprø og feit åbbor.

Loff og prim, vafler og kaker, dæ er kvalmt, åbbor er saker

åbbor, er fin dessert, åbbor, den et je bær,

en tjukk og klam åbbor.

Sent om kvæll’n je er att a Inga, blir je veldig sugen i bringa

Græv je i lomma og rister fram, en åbbor som er gammal og stram

Loff og prim, vafler og kaker, dæ er kvalmt, åbbor er saker

åbbor, er min dessert, åbbor, den et je bær,

en klam og feit åbbor.