Ad loading…

Standard (EADGBE)

Capo OFFAuto

Det e svart november, havet knuse mot strand

 Ein forliste drøm fra et sommargrønt land.

 Men eg huske ennå vakre Mary McKear,

 longt vest i Tir n’a Noir

 Va du drøm? Va du te? Va du hud? Va du blod?

 Eg kan høyra deg le. Eg kan huska eg lo.

 Bakom horisontar,

  forvitra og glir

 e du mi,

 mi Mary McKear.  Dusus4

 r min rustne kropp går i bakkane tungt

 høyr’eg nåken hviska bakom vintrane ungt:

 Kom tebage, venn, ifra kneipar og svir.

 Kom igjen te Tir n’a Noir.

 Kom te hud. Kom te sinn ifrå alt så e grått.

 Eg ska stryga ditt kinn, gjera blikket ditt blått.

 For bak horisontar,

 så forvitra og glir

 e eg di,

 di Mary McKear.

  når kvelden komme og eg stilt går ombord,

 og min livbåt blir låra i seks fot med jord,

 seil’ eg vest i havet te Mary McKear

 i det grøne Tir n’a Noir.

Te drøm og te kinn og ein himmel av trøst

 kor allting e sinn og eg høyre di røst:

 Horisontar fins ikkje.

Alt du tar på forblir

 Eg e di ,

 di Mary McKear.